Personvernet forsvinner

Hva er det med iam.no?

1) iam.no har, kanskje, stjålet profilbildet ditt. Det bildet du la ut på f.eks. Facebook er ditt bilde som er beskyttet av opphavsrett. Legger du ut et bilde av deg selv på internett betyr ikke det at hvem som helst kan bruke det, (selv om det motsatte ser ut til å være en utbredt "misforståelse"). Om så er tilfelle med iam.no, stiller iam.no i klasse med pornonettsteder som stjeler profilbilder av smukke ungpiker og bruker bildene i eget øyemed.

Det tas forbehold om at iam.no kan ha en avtale med nettstedet/nettsamfunnet hvor bildet opprinnelig var lagt ut, som igjen kan ha klausuler som tilsier at de bilder du som bruker legger ut kan benyttes av det aktuelle nettstedet/nettsamfunnet og dets forretningspartnere. Mange tenker kanskje ikke over dette i det de legger ut bilder av seg selv.

2) Du tvinger å registrere deg for å redigere din såkalte "profil" hos iam.no. Du får ikke slette opplysningene om deg, kun redigere dem. For å kunne registrere deg må du fore iam.no med (og bekrefte) enda flere opplysninger om deg selv, som f.eks. korrekt telefonnummer, e-postadresse etc. Disse opplysningene forbeholder iam.no seg retten til å bruke i markedsføringsøyemed, både for seg og sine forretningspartnere. Det kan bety at du får postkassen full av tilbud om slankepiller og bokklubbøker, og såkalt skreddersydd reklame (basert på cookies), alt sammen direkte adressert til din hjemmeadresse.

3) Ønsker du å kontakte iam.no har de ingen telefon du kan ringe. Du kan bruke kontaktskjemaet, men er da tvunget til å føre opp informasjon om deg selv (som navn og e-postadresse), eller det fungerer ikke å sende avgårde kontaktskjemaet. Du kan sende en e-post fra din egen e-postadresse, men hvilke garantier finnes for at det i årene framover ikke kommer mengder med søppelpost i retur (både fra iam.no og deres forretningspartnere)?

Det ligger mye informasjon om enkeltpersoner tilgjengelig på internett. Noe av denne informasjonen har folk selv gjort tilgjengelig, og noe er gjort tilgjengelig av statlige etater (skatteetaten) eller private firmaer (telefonkatalogen.no/Eniro). Informasjon om ligning får man ikke gjort mye med, men: Legger man selv ut på internett opplysninger om egen person, er det (som oftest) på ett spesifikt nettsted man ønsker (og forventer) at disse opplysningene skal være tilgjengelig. Med hvilken rett kan så andre personer, og i dette tilfellet et firma, kopiere opplysninger (fra et nettsted til et annet), uten å på forhånd godkjenne dette med opplysningenes "rettighetshaver"? Flere har klaget på at opplysninger hos iam.no ikke er korrekt. Hvilke garantier har iam.no for at informasjonen de har "samlet sammen" faktisk er informasjon gjort tilgjengelig av personen som informasjonen omhandler? Det er intet problem å f.eks. opprette en facebookprofil i en annens navn. Informasjonen er da verdliøs, muligens også injurierende, om den brukes som opplysninger på et nettsted som iam.no. Man bestemmer selv om man vil stå oppført hos telefonkatalogen.no og ikke hos 1881.no, eller omvendt. iam.no gir deg intet valg. iam.no bestemmer hvilke opplysninger om deg som er tilgjengelig på deres nettside, feilaktige eller ikke.

Bildetyveri er helt klart ulovlig. Og sett i et etisk perspektiv bidrar iam.no til å ytterligere "umyndiggjøre" et allerede vaklende personvern. Om det, rent praktisk, fortsatt eksisterer noe kalt personvernloven og forbrukervern, bør det foretas en grundig gjennomgang, samt radikal forandring, av begge begrepers innhold før begrepene blir tomme. Tiden for å kun observere utviklingen av internett som sosialt fenomen må kunne sies å være forbi. Og som enkeltindivider har folk krav på rettigheter, også på internett.

VG: Nytt nettsted samler info om deg

VG: - IAM kan være ulovlig

Dagbladet:Datatilsynet vil ha svar fra iam.no

Aftenposten: Ny nettside blottlegger deg

Aftenposten: iam.no gir telefonstorm hos Datatilsynet

VG: - Kan gjøre ID-tyveri lettere

Dagbladet: Naboen ser deg på nett

TV2: - Nettstedet iam.no rammer ektefeller og barn

Fjern sladden

Flere nettaviser skriver i kveld om en voldsepisode som fant sted i Bergen for én ukes tid siden, hvor en bussjåfør fikk tildelt flere slag mot hodet. Nettavisene har publisert bilder og video fra bussens overvåkingskamera, dog er disse bildene sladdet. Politiet ønsker nå tips om hvem voldsutøveren på bildene er, og Aftenposten.no skriver "Kjenner du mannen på bildet? Politiet ber om tips.".

Hvordan skal noen kunne kjenne igjen denne personen, når hele personens ansikt er sladdet? En slik praksis fører kun til antagelser, eksempelvis fra gardinister som mener det kan være nabogutten.

Aftenposten.no: Her går han løs på bussjåføren 

BT.no: Her går han løs på bussjåføren

VG.no: Bussjåfør brutalt angrepet av passasjer i Bergen

VG.no: 22-åring tatt for bussvold i Bergen

VG.no: - Han trodde bussen skulle kjøre fra ham

 

Verdt å lese: uke 38

"Jenta som lekte med ilden" blir (lekende lett) gjennomskuet av Østlandssendingens filmanmelder, som, (etter først å ha dissekert filmens klisjer og"falske moral", og lagt det hele fram til almen beskuelse på filmpatologens iskalde obduksjonsbord), åpenbart ikke ønsket å vie mer energi enn nødvendig på tanker om filmen.

Link: Østlandssendingens filmanmeldelse av "Jenta som lekte med ilden"

En spade er en spade

Dagbladet.no har lagt ut en artikkel om en formentlig tagger som drepte to og skadet åtte personer i Mexico City. Tittelen lyder: "Her dreper taggeren Felipe (38) politimenn på T-banen".

Etter å ha lest artikkelen (og sett video), er det åpenbart at "taggeren Felipe (38)" later til å være en mann mer opptatt av indre demoner, enn spraybokser, dyser og wholecars. En sak som i utgangspunktet ikke har noe å gjøre med tagger-/graffitikultur har (nokså uelegant) blitt vinklet dithen.

Senere har også TV2.no og VG.no publisert artikler på samme sak. Begge nettsteder omtaler konsekvent den 38 år gamle mannen som tagger. CNN har på sin side kun én gang brukt ordet graffiti i sin artikkel (graffiti har en bredere betydning i bl.a. USA), og gir med utsagnet "..he may suffer from mental illness" et mer nyansert bilde av hva for en person som utførte handlingen. I Norge er tagger en snever betegnelse, som ikke bør brukes om alt og alle som velger å rable noen ord på offentlig eiendom.

For øvrig, en sak som derimot har å gjøre med tagging, er den nylig avsagte dommen mot en mann i 20-årene fra Oslo, som sto tiltalt for (blant annet) å ha knivstukket en mann som ga ham tilsnakk for tagging. For dette fikk mannen i 20-årene 18 måneder i fengsel.

Fra gateløp til gaterace

VG.no skriver om fire menn som ble knivstukket i forbindelse med et gateløp i Sverige. Journalist Håkon Fossmark oversetter det engelske uttrykket "street race" til det norske ordet gateløp, og han er ikke den eneste.

Bokmålsordboka definerer ordet gateløp som "løpekonkurranse langs gater og veier". Eksempel på et slikt gateløp er Oslo Maraton, og det har lite med biler og street racing å gjøre.

Så, hvilket ord kan på norsk erstatte det engelske uttrykket "street race"? Ordet race står oppført i Bokmålsordboka, og defineres som "veddeløp, kappløp kjøre r- / bilr-". En (mer) riktig oversettelse av "street race" blir således gaterace.